Barnevernsbarna!

Adresseavisa har de siste dagene hatt en rekke artikler hvor de har beskrevet barnevernsbarna liv. Artiklene har beskrevet disse barnas vonde skjebne i detalj, hvordan de har hatt det i tiden før barnevernet grep inn og hvordan de har hatt det etterpå. Vi har vel alle forstått at mange barn har dårlige foreldre og dårlige oppvekstvilkår, men aldri ville jeg trodd at det var så ille. I mange av de tilfellene som er beskrevet i avisa har barnevernet tidlig fått bekymringsmeldinger fra naboer og andre, vært på besøk, men valgt å la barna bli i miljøet. Når man leser hvordan det var allerede da kan jeg ikke forstå at man ikke går inn og tar barna med en gang. Dersom foreldre ikke er skikket, så kan ikke barna være prøvekluter, da må man ta barna bort og så heller skaffe foreldre hjelp dersom de har noe som helst potesiale. En av våre lokale politikere har sagt at dersom foreldrene ikke har skikket seg innen rimelig tid, bør man adoptere barna bort. Jeg er enig, la dem få en ny sjanse før de er helt ødelagt. Jeg har sagt mange ganger tidligere at jeg aldri slutter å forskrekkes over hva mennesker kan gjøre mot hverandre, men at man kan være så likegyldige med sine egen barn er for uforståelig.

Nå er jeg fullstendig klar over at bak mange av disse historiene er det rusmisbruk og foreldre som har det ugreit, men det er ingen unnskyldning, alle har valg og de kan velge å la barna slippe unna om de vil. Barna har ingen valg, de  har ingen stemmer, de er avhenige av deg og meg for å si i fra og det offentlige for å skaffe dem den hjelpen de skal ha. Ingen av oss bør la terskelen for å si i fra bli særlig høy.

Så over til hyggeligere saker. Nå skal jeg straks gå tur med Terry og så skal jeg kjøre en venninde med brukket arm til frisøren, så kommer en annen venninde på kaffe, jeg skal passe Andreas, Silje og Kristian mens foreldrene er på alenetur til byen og så på sminkekurs i kveld. Kalenderen er fullpakket med koselige aktiviteter, men i morgen er det alenedag, gudskjelov….

 

 

 

 

12 kommentarer
    1. Viktig tema du tar opp her! Er grusomt å se andre lide og spesielt barn, vi burde alle være medmennesker og tørre å gi besked til rette instans om man har mistanke om at noe ikke er som det skal. Tror det er alt for mange der ute som ikke “tørr” … Forferdelig!!
      Ja du har jammen en aktiv dag foran deg:-) Kos deg og nyt alenedagen i morgen:-9
      Klem

    2. Det er mange skjebner bortover,mange barn som lider, alle blir ikke reddet før det er for sent..Det er våres ansvar å ringe inn bekymringene..
      Barnevernet er flinkere i dag og gå inn i et samarbeid med foreldrer det gjelder, og løse problemer.. Ofte kan det være brutalt å ta barnet rett ut, men de gjør det ved alvorlige tilfeller. Det er mange hjem som står klare som beredskapshjem til døgnets tider før barnet eventuelt går videre til et fosterhjem..
      Det å åpne sitt hjem som fosterhjem, er noe av det fineste vår familie har gjort..Det å se et barn blomstre opp er vakkert!
      Ønsker deg en nydelig dag!

    3. Godt å høre att du har mye godt i vente utover dagen.Det er så mye trist å lese i avisene og høre på nyhetene att en kan bli låk langt inn i hjerterota,godt vi da kan ha noe hyggelig å fylle dagene med

    4. Urett mot barn er hjerteskjærende – og at barnevernet i mange saker IKKE har gjort jobben sin er rett og slett utilgivelig. Synes det er for mange saker som viser at barnevernet gjør en FOR dårlig jobb.

    5. Jeg er så enig med deg Siv! Finnes så altfor mange barn som vokser opp under grusomme forhold, de fortjener å få et hjem som tar vare på dem. Er så glad for at jeg har adoptert to av disse som ikke hadde en sjanse i de familiene de var født inn i..Vi må ALLTID si fra når barn ikke har det godt, det er vår plikt som ansvarlige voksne.Ha en riktig fin dag! 🙂

    6. Et vanskelig tema, som er viktig å få belyst. Det er mange “skjebner” der ute, og vi vurderer å melde oss som fosterforeldre. Mange unger trenger i hvert fall et fristed…
      Har en i ganske nær familie som er fratatt barna, og det er nok det beste for barna akkurat nå. Det triste er at hun egentlig er en riktig så god mor, men når hun velger å leve sammen med feil person i stedet for å velge barna. Da blir jeg lei meg. Og sint. Hun viser så dårlig dømmekraft at… Blir så oppgitt! Men barna har det bra, og det er det viktigste.

    7. Alle kan vi gjøre noe for barna, enten i nabolaget eller i nærmiljøet. Jeg synes det er koselig å ha god kontakt med nabobarna. Heldigvis har jeg aldri opplevd å se mistenkelige hendelser her annet enn den gangen jeg jobbet som lærer.Det var tøft når én av elevene ville ta livet sitt.I dag har eleven det bra. Mens jeg var på face-book, plumpet en melding inn. Det var en takk til gammel læreren. Det ble heldigvis en solskinnshistorie til slutt!!

    8. Viktig, dette. Samtidig tror jeg ikke foreldre i krise er i stand til å forstå det fulle omfanget av å fremdeles tviholde på foreldreansvaret. Kjærligheten til barnet kan være stor selv om omsorgsevnen er liten. Derfor er det nødvendig at andre utenfra er voksne nok til å melde inn og til å gripe inn. Veldig mange har hatt god nytte av en omsorgsmentor – en voksen som kommer inn i hjemmet og veileder ift foreldre-barn-rollen. Det følger jo ingen bruksanvisning med den nyfødte og ikke alle tar disse tingene intuitivt. Tror vi kunne gjort hverdagen enklere for mange barn og mødrene fikk hyppigere og tettere oppfølging de første par årene etter fødsel…

    9. Dette er et viktig tema. Det kan synes som det er mer voksenvern enn barnevern. Men jeg vet også at barnevernet går inn i enkelte familier og rettleder og gir innspill til hvordan foreldre skal løse sine problemer, og med godt resultat, men det kommer ikke fram i media.

    10. Æ synes at dem skulle prøv å hjelp mor og barn sammen få noen til å komme heim å hjelpe dem på rett vei, men det er ikke enkelt, å riv sund en famelie er ikke alle gangene det beste, så barnevernet har ingen enkel jobb.

    11. Hei.
      Temaet er vanskelig og full av variasjoner. Men barn er helt prisgitt der dem kommer. I mange tilfeller er foreldra barn av foreldre med for dårlig omsorgsevne.
      Jeg hadde et barn i besøkshjem annenhver helg fra hun var ett til hun var to. Det syntes jeg ikke var god løsning, barnet var for ungt. Fikk spørsmål om å ta broren også da han var fylt året. Da var jeg gravid, og følte det var mest riktig å si fra meg oppgaven. De ble senere plassert i fosterhjem. I disse dager vurderer jeg å bli fostermor, veit det for lite av fosterhjem. og det er også en viktig bit i det her, at det finnes steder barna kan komme. Og med såra som disse barna kan ha kan det være en krevende oppgave.
      Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal ta på meg dette ansvaret. Men kommer nok til å delta på infomøte iløpet av våren.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg