Men jeg sov så godt!

I dag burde jeg ha stått veldig tidlig opp, ettersom jeg hadde lovet å passe tvillingene mens Hege fulgte Andreas til øyelege. Nå sov jeg godt på det tidspunktet jeg burde stått opp, hørte ikke telefonen ringte de første tre gangene,  før plutselig ble jeg oppmerksom på en rar lyd, jeg lå en stund rolig å lurte på hva det var før ….pling…. der ble jeg var alt på en gang. Opp av senga, på med tøyet, trev Terry med meg og la på sprang, kom frem akkurat i tide så de rakk busssen. Nå sover Silje og Kristian sitter i vippestolen ved siden av meg og smiler hver gang jeg snakker til han. De er så utrolig søte begge to at jeg ser meg nesten ikke mett på dem. Nå mener enkelte at man ikke skal skrytte av sine egne, det synes jeg i tilfelle er bare tull.. Bestemorshjertet har nok en liten likhet med myrsnipa, og hva er problemet med det. Nå faller jeg i staver over alle unger, de er alle søte, den ene søtere enn den andre. Det er noe med uskylden og sårbarheten som går rett i hjertet på meg. Sånn er det bare.

Når Hege og Andreas kommer tilbake skal jeg til fysoterapaut, skal ha opp til 26 behandlinger så det tar ikke slutt med det første. Så hjem en tur før Hege og jeg skal på jentetur til et nytt butikksenter et stykke her i fra. Nå er det skjelden Hege kommer noen plass uten et lite følge av smårollinger, men i dag er det bare oss to. Hun skal snart ut av første runde fødselspermisjon og trenger litt nytt til hun skal på jobb igjen.

Men en  så lenge sitter jeg her med lille Kristian, udusjet, umatet og litt utilpass, men også litt glad at jeg ikke skapte problemmer for dem som er på vei til øyelegen. Ha en fin dag…

 

7 kommentarer
    1. Uffda,en bråstart på dagen med andre ord:))godt du har blide smårollinger hos deg da,for da må du bare være blide:))ha en fortsatt fin dag,og kos deg på shopping

    2. Det er lov å forsove seg en gang i blant da, og jammen bra det gikk greit likevel.
      Kos deg med barnebarna og skryt masse av og til dem. Det trenger de og det er ballast senere i livet.

    3. livets dessert!! Vi er heldige at vi får oppleve disse sjarmtrollene. Det er likevel en fordel med rollen vår: vi kan puste ut etterpå. Tror aldri jeg ville klart en ny baby i huset dag inn, dag ut… Tenker på de modige damer som starter med “attpåklatt” i voksen alder.

    4. Lykke til 🙂 ..men hehe..skal man ikke skryte av sine egne altså..hem..hehe..da har jeg MASSE svin på skogen! Er jo så stolt av mine små at jeg tror jeg sprekker ;)) Stor klem og deilig dag til deg og dine fine…-og synes dessuten at du selvfølgelig skal fortsette å skryte av dem!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg