Jeg gråter i bryllup.

Det er noe veldig spesielt med bryllup, det at to mennesker finner hverandre, finner kjærligheten og bestemmer seg for at de vil leve livet sammen, og så markere det gjennom en forpliktelse. Det er fint å sitte i kirken å høre to mennesker gir hverandre sitt ja. I dag betyr det kanskje mere enn før, i dag har man et reelt valg. Og når man har et valg og likevel velger en så stor forpliktelse og gjør det med glede. Da må det være kjærlighet. Jeg mener ikke med dette å antyde at et samboerpar mangler kjærlighet, slettes ikke, jeg vet at det ikke er slik.

 Nå vet vi alle at ingen har noen garanti for fremtiden, det vil komme tunge dager, det vil komme dager der man ikke vil lengre eller vil med noen andre, men akkurat der og da er det de to og ingen annen. Bare tanken for meg til å gråte.

Jeg er av den sorten som blir rørt, jeg gråter i bryllup, kjærlighet er rørende og under sermonien er det så lett å tro på den. Unge mennesker er vakre, eldre også forsåvidt, men vi som har levd en stund mangler den uforbeholden troen, det blå uskyldige blikket, vi vet at man ikke alltid vil vandre på røde roser.

Er man tilfeldigvis i nærheten av en kirke eller byfogden akkurat når et brudepar kommer ut av kirken, stopper man opp for å se . Man tenker måtte bare livet være snill med dem, måtte de lykkes i det som er viktig for dem, måtte de få beholde kjærligheten og måtte de få leve livet sammen. Jeg elsker bryllup, det rører meg og jeg liker å bli rørt.

 

 

 

7 kommentarer
    1. Jeg tilhører også dem som gråter i bryllup. Om det er et ungt par som gifter seg i kirka eller et par som har levd en stund og finner kjærligheten på nytt og gifter seg borgerlig, så gråter jeg like mye. Kjærligheten er rørende vakker uansett:-)

    2. Om jeg ikke gråter i bryllup, blir jeg rørt. Også i barnedåp, og av barn i 17. mai-tog. Alderen, kanskje? Blir jo litt mer ettertanke i forhold til riter, og økt perspektiv på det som handler om at slekt skal følge slekters gang.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg