En av livets mange gaver er synet av yndlingskaffekruset fult av dampende het kaffe om morgenen. Tærne kroer seg, smaksløkene forbereder seg og man  sukker dypt og inderlig av velvære. Ligger så dagen fin og ubrukt uten alt for mange traumatiske gjøremål så begynner livet å bli verdt å leve.

En av livets andre gaver er turene med LInda to dager i uka. I går tok vi tvillingene med i vognen slik at Hege skulle få litt fritid. Hun er gressenke for tiden og med tre såpass små barn er nok det en liten utfordring. Nå virker det  som om hun tar alt på strak arm, blir aldri sttresset, barna er nok preget av den roligheten for det er ikke mye gråt og uro, men likevel en time i fred for seg selv er vel aldri og forakte. Nå spiser de middag hos oss hele uken noe som er veldig koselig, vi får mye tid med barna. Tvillingenes tannløse smil går rett i hjertet på meg. Andreas små armer rundt halsen er heller ikke til å kimse av.

En tredje gave står ved siden av meg nå og logrer bedende. En tur ut ser ikke ut til å være noe av veien. En hunds trofaste evige kjærlighet til sine eiere. Menneskets beste venn. Ingen tvil om det. Deler man hus med en hund er det alltid noen som er glad  for å se deg. Utrolig nok…

 

.