To ganger arbeidet – to ganger kos….

Tones operasjon gikk etter planen og da jeg så om henne etter hun var kommet på avdelingen så hadde hun det veldig bra etter forholdene. Som sagt Tone er en tøffing. Selv gikk jeg bare å så på klokka og viste ikke helt hva jeg skulle ta meg til. Ble med Hege en tur for å kjøpe pynt til dåpen. For å få til dette på enkleste måte ble vi enige om at jeg skulle sitte på en utekafe og vente mens hun skjekket mulighetene for gode kjøp. Ikke før hælene hennes forsvant rundt første hjørne begynte den første babyen å gråte. Jeg tok han opp bysset forsiktig og fikk et stort tannløst smil i belønning. Så startet den andre opp med en av sine bedre konserter. Med stor møye fikk jeg på en eller annen måte løftet opp henne og ga henne den samme bysserunden som den første. Et stort smil, men da gråt nummer en igjen, og til tross for iherdig byssing var han trøsteløs. Han ville ha mat og han ville ha mat nå. Men maten var på Nille og jeg satt hjelpesløs og prøvde å trøste. Dersom noen vet hvordan man forteller et tre måneder sultent barn at mamma kommer snart og da blir det mat å hadde det vært fint om du ringte meg. Nå fikk jeg da til slutt roet ned begge to, men da var jeg fanget. Det er faktisk nesten umulig å få satt dem tilbake i bilstolene når du har en baby i hver arm.  

Etter hvert hadde vi en fin og alvorlig samtale der begge fortalte meg hvor trasig det er å være liten og avhengig av andre. Så forsikret de meg om at de var glade for å ha en mormor som skjønner babyspråk. To par blå øyne rettet mot deg, mens de pratet og fortalte. Alvorlige ansikt, tilliten, en rikdom, et priviligerie, barn du får ha et tett forhold til, få følge i oppveksten.

Nå skulle jeg egentlig fortelle om at jeg til og med strøk klær for å ha noe å gjøre, og jeg hater å stryke klær. Men endelig fikk jeg beskjed om at det var over og dro ned til sykehuset for å være helt sikker. Så er det overstått og så langt så bra. Nå skal hun hvile i fire uker før hun skal ha fire uker med stråling.

Nå skal jeg bare  drikke opp kaffen min og så skal jeg kjøre ned til sykehuset for å skjekke forholdene der.

6 kommentarer
    1. Hei!
      Må si jeg smilte godt av denne fortellingen, jeg vet jo alt om tvillinger kan du si!
      Bestemødre er priviligerte, ingen tvil om det, men det er jammen vi mødre også, som har fått tvillinger! Det er utrolig moro å følge med på hvordan de utvikler seg, personligheten osv. Og du er jo mormor til tvilling gutt og jente, akkurat som jeg har selv, og jeg opplever at mine to er veeldig knyttet til hverandre, på godt og vondt, men aller mest på godt da!
      Og du, samtalen du hadde med de hørtes veldig koselig ut! Håper det ikke gikk alt for lang tid før melkemaskinen kom fra Nille da…
      koselig om du besøker meg på hjemmesiden min..
      Klem fra Kongsberg!
      ps! Har du Yorkshireterrier??

    2. Hei Siven, så fint at operasjonen gikk bra, og håper det fortsetter slik.
      Jeg er selv tvilling, og det var veldig flott i oppveksten og også nå som vi er godt voksne. Vi passet på hverandre hele tiden, og når den ene ikke torde gjøre eller si noe på skolen eller andre steder, ja så mannet den andre seg opp og gjorde det. Jeg måtte veldig på do en gang i første klasse, men torde ikke rekke opp hånda. Min bror satt på pulten ved siden av meg, og så at jeg måtte på do. Han rakk opp hånden, og da læreren sa ja – sier han: kan jeg få gå på do? Ja, sa læreren, men ble litt forundret da det var jeg som reiste meg opp og gikk ut av rommet.
      Ha en fin dag.

    3. Her måtte eg dra på smilebåndet også,tvillingene er jo bare så herlige.Det er godt att stoda er bra med din søster så får vi fortsette å be om att alt må gå godt for henne.Ønsker deg en kjempefin dag videre

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg