Det tærer på….

Å være sykmeldt over tid tærer på. Jeg har etter hvert blitt veldig utrygg for jobb og fremtid. Før denne sykmeldingen har jeg knapt vært borte fra jobb. Jeg har nå vært i ansatt som kombinert administartiv leder og organisasjonsarbeider i en fagforening i over 20 år. Så plutselig over natten omtrent er jeg satt på sidelinjen og vet har mistet all forutsigbarhet om hva som kommer videre. Nå har jeg vært ute av arbeid siden desember. 4. mai skal det være møte med NAV. Jeg har av min lege fått beskjed i dag om å tenke hardt over hvordan jeg ser for meg mitt arbeidsbidrag i fremtiden. Jeg må innrømme at det er tøft nå og måtte kjenne med seg selv at kanskje blir jeg aldri 100 % arbeidsfør igjen. Tanken er ny og skremmende, både fordi den sier noe om min helsetilstand både psykisk og fysisk, men også fordi jobben gjennom disse årene har betydd veldig mye for meg. Nå maler jeg antagelig fanden på veggen, men slik føles det nå. Litt hjelpesløs, sårbar, litt overkjørt og litt lei meg.

Så skal jeg slutte å syte og heller skrive om det som er viktig og koselig. Det er vår, jeg får være mye ute, jeg er stolt av meg selv fordi jeg har greid å holde ut den strenge dietten i over 14 dager, jeg har fått meg ny allværsjakke, stripete i sterke klare farger, jeg skal ut å gå med Linda i kveld, i morgen skal vi skal ferie fødselsdag for mitt eldste barnebarn Håkon som da blir fire år. Så da så…

5 kommentarer
    1. Det er kjempeviktig å finne de positive sidene også som du sier. Har aldri vært langtidssykemeldt heldigvis, men jeg kan forestille meg hvordan det er. Alt går liksom iett, det er ikke så mye forskjell på helgedager og arbeidsdager og man mister en del av det sosiale felleskapet som jo en arbeidsplass er.

    2. Off eg kjenner meg godt igjen i det du skriver;-/
      Skikkelig guffent og vere langtidssykemeldt, en føler seg så ekkel og misstrudd ovenfor andre, så mange ganger så skulle vel hele kroppen vert inntulla i gips og bandasjer for at andre skulle forstått at en er syk. Nei bare fokuser på det positive og fort deg og bli frisk, og om det skulle nå bli sånn at du ikke blir 100% arbeidsfør igjen så er det ikke verdens undergang , husk på det. Helsa de er viktigast og ingen kommer til og takke deg for at du sto på sjøl om du var sjuk.
      Ha en super fin dag videre og masse god bedring;-))

    3. Jeg føler virkelig med deg og kjenner igjen tankene du deler 100 %. Jeg er jo i en nokså lik situasjon, i forhold til at min arbeidsevne framover er så usikker. Først når man står oppe i noe sånt kan man forstå hva det vil si å falle utenfor. Man vil så gjerne mestre, vært til nytte og kjenne at man bidrar, både for samfunnet og for sin egen del. Noen ganger må man dessverre innse at så ikke er tilfelle. Da er det godt at vi har et godt system som ivaretar oss her i landet, slik at vi slipper de store økonomiske problemene i tillegg til fysiske og/eller psykiske.
      Vi får tro du finner fram til muligheter sammen med de rundt deg slik at du får en ordning du kan leve med og med en tilfredsstillende livskvalitet. Ta vare på deg selv. 🙂 Lykke til!!

    4. jeg føler med deg,har vært der selv men hva skal en si,helsa er og blir viktigst.
      Selv er eg komt på attføring og nå vil legen diskutere uføretryg på neste møte med nav.Jeg har klart å slå meg til ro med min situasjon,tenker ting går seg til med deg også,så får en bare ha litt oppturer og noen nedturer,det er da godt å ha gode venner runt seg og hobby som en trives med.Opp med humøret livet har fortsatt mye å by på

    5. Hei. eg skjønner deg veldig godt. Har sjølv vore uføretrygda i 13 år. Det var forferdlig tøft og akseptere at ein ikkje hørte til i det arbeidslivet lengre. Tar tid å ta det innover seg og akseptere det som det er.
      har prøvd meg i tre perioder med å jobb litt opp mot det ein har lov til å jobbe, men måtte gitt meg alle gangene. Nå er eg ferdig.
      Koser emg strikketøyet mitt eg no og for øyeblikket sammens med barnebarn som er på besøk. ein må finne det som er posetivt med det å kunne vere heime og finne andre ting og holde på meg.Lykke til videre

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg