Down to earth…

Det er søndag morgen. Det er sommertid, men snøen ligger fast utenfor. Katie Melua`s vakre sang "the closest ting to craysy" strømmer ut fra stereoen, kruset mitt er halvfult med kaffe i passende temeratur, jeg har sovet i natt,  t-lysene brenner enda etter frokosten og vi skal snart ut på tur. For å si det slik–jeg har hatt opplevd verre morgener.

Andreas ringer for å fortelle at han har vært i kjøkkenskuffen og spist melis, noe mamma ikke var helt begreistet for. Merkelig hvor stille de er når de skal lure seg til noe som egentlig ikke er lov. Men mormor har lov til å dra på smilebåndet, han er jo så søt.

I går kvceld så jeg en spennende film, vet ikke hva den heter, men den handlet om en synsk dame og en seriemorder. Så mesteparten av filmen mellom fingrene….heldigvis ordent det meste seg etter hvert og rettferdigheten vant over ondskapen.

Dagens Barabara: "Jeg vet at litt lidelse er bra for sjelen, men noen prøver å gjøre en helgen av meg."

Ikke meg – ikke i dag – i dag skal jeg på tur med mannen min, vi skal ta fotoappartet med og vi skal lete etter vårtegn. Når vi kommer hjem skäl vi lage yndlingskyllingretten til middag. 

Katie Mëlua synger vakkert " i lived like a wild and lonly soul, lost in a dream beyond controll. You are the one who brougt me home. Down to earth."

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg