Tannlege….

Tannleger er ikke det beste jeg vet. Sunn fornuft, logisk tekning og erfaring tilsier at en tannlegetime er ingenting, men skrekken fra skoletannlegen, lukten av eter og brente tenner sitter dypt begravet i meg og gjør at jeg må manne meg skikkelig opp – før jeg går til tannlegen.  Jeg synes enda jeg kan kjenne skrekken fra den gangen. Jeg var et forholdsvis snilt barn…tror jeg…inntil noen prøvde å tvinge meg til tannlegen. En gang låste jeg meg inne på klosettet og nektet å komme ut. Der satt jeg helt til tannlegen stengte for dagen. Hverken lokking eller trussler hjalp. Siv var redd og Siv kom ikke ut. Jeg husker også en gang pappa hadde tatt seg fri fra jobb for å følge meg til tannlegen–dette på den tid da fedre ikke tok seg fri for å følge noen — noen som helst plass. Jeg glemmer aldri veien hjem, da min far måtte gi opp og gå hjem med uforrettet sak. Veien hvor jeg gikk ved siden av han ….så opp på han – jeg var nok ikke yndlingsbarnet akkurat da. 

Jeg liker ikke tannleger, jeg har tannlegeskrekk. Nå måtte jeg også bytte tannlege da min forrige tannlege  har pensjonert seg, noe som ikke akkurat gjorde saken bedre. Men nå er det overstått for denne gangen. Ingenting gjorde det minste vondt, min nye tannlege var avslappet og grei og jeg lever i beste velgående.  

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg