Dikt

Mens jeg gikk nedover en ensom sti
i sinnets skoger
så jeg et løvblad ligge for mine føtter
Mine tanker hellet i dets retning

Det syntes å symbolisere mitt liv
så værbitt og slitt
Øynene mine stanset og fortsatte å stirre

Siden som lå mot bakken
hadde råtnet uten luft
Da forsto jeg det jeg alltid hadde vist
At ethvert bald uansett side
Er dødt uten et tre.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg