Silkyen min…

En uke går veldig fort når man har det hyggelig. Nå er jeg hjemme igjen og kan sitte i fred og ro med pcèn og ikke slik det  har vært den siste uken…..hompene  i bilsetet under fart.  Kjenner meg nesten litt sjøsyk nå etter så mange mil i bilen de siste dagene. Det regner igjen, men det er likevel mildt i været så vi drar nok på hytta på søndag. Gleder meg til å finne roen ved sjøen, høre bølgene slår mot land, måkene skriker og desverre Terry som bjeffer. Han har utnevnt seg selv som vokter over området og bjeffer på alt som nærmer seg. Samtidig går han ut og inn hele dagen. Slippe han ut….to minutter …slippe han inn…to minutter slippe han ut …..og sånn går nå dagan. .

Det var godt å få Terry tilbake nå, jeg må nok innrømme at jeg savner han. Hvor bortskjemt han er, hvor mye oppmerksomhet han krever, hvor avhengig du blir når du har hund, det spiller ingen rolle, jeg trives med han og ville ikke være han foruten. Nå er sikkert Hege og Bjørnar etter en ukes hundepass like lykkelig for å bli fri han som vi er over å få han tilbake.

Terry begynner å bli gammel, han er blitt roligere, sover mere og orker mindre. Men han er fortsatt er sprek og går  gjerne går en lang tur. Gode snille silkyen terrieren min.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg