Marit Nicolaysen….

Av og til ser du noe, eller hører noe som rører deg langt inne i hjertet. Som får deg til å tenke og som appelerer til det gode i deg. I Kjells begravelse forrige uke ble det lest opp et dikt som gjorde noe med meg.  Det var Humanetisk forbund som forestod sermonien og diktet er vel en slags ikke religiøs trosbekjennelse. Likevel var det så mye godt i det og fine retningslinjer for hvordan vi er mot hverandre og hvordan man bør leve livet sitt. Diktet kommer til å føle meg i sinnet, i tankene og i hjertet.

Jeg tror på det hellige, alminnelige mennesket

og et liv før døden.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på mennesket alene og i et fellesskap.

Jeg tror på samhørigheten.

Jeg tror på et barns nysgjerrighet

og på linjene i ansiktet til et menneske

som har levd lenge.

 

Jeg tror på livets gang.

Jeg tror på det sterke i det svake ? og omvendt.

Jeg tror på omsorgen og solidariteten.

Jeg tror på gleden over vakre ting,

men ikke tingenes seier over gleden.

Jeg tror at mennesket er godt og ondt,

Men ikke godt eller ondt.

Det finns øyeblikk, tror jeg.

 

Jeg tror på livet før og etter mitt liv,

de som tråkket veien

og de som kommer etter.

Generasjoner og gener,

leddene i en lang, lang kjede.

Jeg tror på magi.

Magien i et blikk,

i poesi, musikk og kjærlighet.

Jeg tror på mirakler ?

Et nyfødt barn og knoppene som skyter hver vår!

 

Jeg tror på soloppganger og solnedganger,

en nyskrelt appelsin i påskefjellet,

lukten av nytrukket kaffe.

Jeg tror på hverdagen.

Jeg tror ? og min tanke er fri.

Allting er hellig for meg.

Jeg tror på det hellige alminnelige mennesket!

Og et liv før døden.

   Marit Nicolaysen

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg