Mange engler.

Jeg liker engler. Det er noe med hele konseptet som appelerer til meg. Engler, rene, hvite oppfordrene,  som passer på at ikke noe vondt skal skje deg. Barnets forventning om at når du dør blir du til en engel. Hvite vakre engler som ligger på en myke skyer  og ser ned på oss. Alle unge, alle vakre, alle med krøllete glinsende hår, alle smilende som på de glansbildene vi samlet på som barn. Barnas bibel som jeg fikk som barn med bilder av engler, engelen på bildet på soverommet til min bestemor, den gode følelsen av å være trygg og voktet over. 

Nå vet jeg at det var en illusjon, så nå for tiden nøyer jeg med å samle på engler. Først fikk jeg en av deltagerne på et kurs jeg hadde, så ble det en til og nå er det blitt til en hylle full av engler. Englekrus, englelys og englebok kom til jul fra min søster Tone. Mange, men ikke mange nok. En fra Praha fra mine nieser Helle og Andrea.  Noen fra Liv Maria som hun hadde støpt og malt selv, mange, men ikke mange nok. Kanskje er det et ubevist behov for fremdeles å føle meg trygg i en verden hvor mange vonde ting skjer.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg