Jeg har lyst til å se pyramidene.

Det er mange ting jeg har lyst til å oppleve. Jeg ville gjerne ha sett pyramidene, jeg har i mange år ønsket å dra til Thalin, jeg vil svært gjerne se en engel, jeg kan nesten ikke vente til mitt neste barnebarn blir født, jeg vil vinne i tipping, jeg har lyst til å jobbe med dyr, jeg vil gjerne prøve nye ting og gjennoppleve noe av det gamle.   I de siste dagene har jeg sett etter leirfivel. Jeg har hatt veldig lyst til på se den første leirfivel. I går på kveldstuen fikk jeg  det ønsket oppfylt. Noen stakkar forfrosne gule fine blomsterkroner stakk frem av sneen i grøftekanten. Stolte, opptimistiske sprengte de seg frem  mot våren. Jeg angret meg på at jeg ikke hadde fotoapparatet med, men egentlig kan vel ikke det fult ut gjenngis i et foto. Det er noe med de første leirfivelene som ikke kan forklares, kanskje tanken på vår, eller livets kretsløp, eller forventninger om noe. Du kan kjøpe eller dyrke frem de fineste roser, men ingen av dem topper synet av en den første frosen leirfivel i grøftekanten tidlig om våren.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg