Det er faktisk bare fint…..

Her i vår lille verden går det fort i svingene. Da jeg var i full jobb  lo jeg ofte av pensjonistene som fortalte at de hadde det travelt, men nå har pipen fått en annen lyd. Det handler  jo heldigvis om lystbetonte ting så da er det jo greit.

I går kjørte jeg min venninne Anne til nabobyen Orkanger for røntgen og legebesøk på grunn av en vond fot. Det var tre timer mellom røntgen og legetimen så da ble det både kaffe og litt shopping. Hun må tilbake om en måneds tid for å operere, men da blir vel ting litt bedre for henne.

I dag er det begravelse, en venn fra pensjonistforeningen døde her om dagen og skal begraves i dag. Så skal vi ha et litt tidlig adventselskap i kveld. Vanligvis er det nettopp i adventstiden, men omstendighetene er slik i år så da ble det i kveld. Vi byr på ost, kjeks, rødvin, kaffe og kaker og så har vi gavelek utpå kvelden. Jeg føler meg veldig privilegert som har anledning til slikt. Jeg er så heldig, bortsett fra noen skjær i sjøen er livet godt om dagen.

Jeg er i gang med en ny Trondheimslue, den er nummer tre i rekken, min vane tro holder det ikke med en. Fått litt dilla på det mønsteret. Skal sy en ny adventsduk i løpet av de nærmeste dagene, min datter Hege får den som er ferdig i adventsgave.

 

En ny dag- en ny uke….

Vi hadde en skikkelig fin dag hos Gerd og Mike på lørdag. Vi støpte krakker og litt mere, gikk tur i fjæra og fikk en stor dose av søsterkos. Nå er vi i gang med en ny uke,  blir aldri stø på om uken starter søndag eller mandag, men i mitt hode er det mandag som gjelder. Helgen er ukeslutt og mandag starter en ny uke.

 

I dag har jeg ingen store planer, men trenger garn så det blir vel en liten tur på Jens Hoff som er stedet for å kjøpe slikt. Jeg har vært ute på dagens første luftetur og kan melde at det er ikke så aller verst. Ny adventsløper er det blitt. Jeg liker kombinasjonen av lin og bomull, så det er blitt noen med den blandingen.

 

Trondheimsvotten blir til lue.

Et mønster på votter med bryggerekken i Trondheim falt i smak. Først tenkte jeg på sokker med samme mønster, men det ble en lue. Nå er lue nummer to på pinnene. Blir nok til sokker også etter hvert.

 

 

I dag skal vi ta ferje over fjorden for å besøke min søster Gerd. Hun ville ha litt hjelp til å støpe så avrettingsmasse og former er med. Blir nok en fin dag.

 

 

Dagens første pause.

Jeg har enda ikke vent meg til kulden i vinter og her har vært mellom seks og ti kalde grader noen dager nå. Når jeg går ut ser jeg ut som en polfarer og vagger mere enn jeg går med ynde og stil. Men ut må man og da får det bare være slik nå.

I går var vi i nabobyen Orkanger for å spille bowling, det vil si jeg måtte nøye meg med å se på. Det passer meg ikke noe særlig, men handa mi er enda i operasjonskø og vil ikke bli i orden før en gang ut på nyåret. Den 20. desember blir det operasjon og så seks uker med gips igjen. Men det var julemiddag og sosialt samvær og det kan handa tåle.

I dag tenker gubben og jeg å de fire – fem km. til Heimdal. Jeg trenger garn til strikkekafeen i kveld og da kan man skyte to ender med samme skudd.

Gubben og jeg sitter på vår vante morgenplass og prater om ting og tang. Vi har ikke begynt å virke enda, men er ferdig dusjet og  stelt så en pause trenger vi.

 

Dillebille….

 

Vi støpte oss en krakk.

Som ble til blomsterbord.

Laget enda en boks.

 

Støpte lysstake. Denne skal spraymales på kanten og inne med gullfarge.

Så enda en boks.

Må jo syssel med noe nå når det er så kaldt ute. I dag blir det symaskinen og så farsdagskaffe hos Hege og Bjørnar.

Rolige dager….

Tenk at vi allerede er kommet et stykke ut i november. Det er barfrost og et fint lag med rim sitter i plantene ute. Oppe i bakken her har de hogget alle løvtrærne og nå er det lysere, men litt mindre å se på. Vi har lite planer i dag, men sysler litt inne. Har fått besøk av et barnebarn og en venninne. Begge har fått varm sjokolade med kremtopp i finkoppene mine og sitter nå å tegner. Åsta er blitt foreviget med en god strek både lik og ulik. Tegnerne  begynner å bli store nå og verden har blitt større for dem.  Men tryggheten er der enda heldigvis.

 

Ikke verst det….

Vår firbente fosterbarn Jon Snow er kommet for å være noen dager. Han er en liten kosegutt og alltid klar for å få sin del av oppmerksomheten.. Husets Åsta er rimelig fornøyd med å få besøk. Men hun er nok hakket mere energisk og når han gir seg er hun klar for en ny runde. Her skal det lekes om man vil eller ei. Jon Snow prøver å stikke seg bort, men Åsta vet råd, hun står der med leken og terger han frem.

Nå skal vi snart ta dem med på tur. I går da jeg gikk formiddagsturen så jeg tre rådyr rett oppe i bakken her. Vi har en liten stamme som holder til i området her. Ikke veldig redd for folk. En stor treat det å kunne se ville dyr rett utenfor døra når man bor i et boligområde med masse folk og hus.

Så er Erik Jensens i gang i lagmannsretten. Dommen om korrupsjon fra tingretten var vel vanskelig å svelge. Det er funnet et nytt stort oljefelt i Nordsjøen, men er det egentlig en bra ting?  Hva vet vel jeg…..

 

Det er vinter, men trivelig lell.

Vinteren har kommet  med flere kuldegrader hit til Romolslia. Det er ikke min favorittårstid, men jeg tenker å gjøre så  godt jeg kan for å like det. På den e tiden av året er det mye koselig også. I går var jeg i møte hvor det i mangel av ekstern hjelp var show and tell. Disse husfliddamene er fantastiske. De strikker mønsteret av prinsessens underkjole, de broderer nydelig svartsøm og ting som er på rødlistet. Jeg regner med at den rødlistet er håndarbeider som er i ferd med å glemmes. Selv sitter jeg med sjalet mitt, ingen mønster, ingen hullsøm, bare rett frem og tilbake i rillestrikk. Selv hadde jeg tatt med meg en av mine bokser og fortalte om den. Jeg tenker man får synge med det nebbet man har, være imponert over det de andre får til og stolt av det man seg lager selv om det nok faller litt igjennom om man skulle ønske å sammenligne. Så det gjør jeg ikke.

På søndag flyttet en ny dame inn hos oss. Hun heter Ingeborg og skal være selskap for Gunnar og Gunda. Gunner ser rimelig tilfreds ut nå, men Gunda vet ikke helt enda. Hun trenger litt kvinnelig selskap, men er redd det skal bli for mye for Gunnargutten.

Ingeborg kommer fra en julemesse hvor hun satt og strålte i selskap av flere andre. Hun så bedende på meg og jeg falt pladask. Så nå sitter fine Ingeborg i sofaen sammen med Gunnar og Gunda og der blir hun vel.

 

Kreativt rot.

Det ble et lykkelig og kreativt kaos her i går da fem damer og to studenter satt rundt spisestuebordet og laget esker. Skulle nok ha tatt bilde av alle de flotte eskene de laget, men det glemte jeg. Gubben tok et bilde da av Ella, studentene og meg. En skikkelig koselig dag med kaffepauser og masse kos rundt bordet.