Det er en slik dag……

I dag er en spesiell dag, det er den dagen da min yngste søster ble født for 56 år siden. Dessverre fikk hun bare være med på 51 av dem, ettersom hun døde av kreft for fem år siden. Likevel vil vi i dag på sett og vis feire det livet som ble gitt oss i gave som den yngste av fem søsken. Lille søte Tone, familien yndling, som vokste opp og ble så tett som en søster kan bli. Jeg har savnet henne hver eneste dag siden hun forlot oss.I dag samles mange av de nærmeste på graven og så skal vi ta litt mat og mimre sammen.

Det er mange i løpet av et liv som betyr mye, og vi mister mange, minnene gjør godt når den verste sorgen har gitt seg, men en søster er noe av det næreste tror jeg, vi har felles historie, felles minner og har alltid noe å gi hverandre av det følelsesmessige slaget. Jeg har en søster til, like nære, like umistelig og når alt kommer til alt er det de som lever som er der, det er de vi må verne om og gi alt det gode som er i oss.

Det å miste uansett hvem det er vi bryr oss om, kan i beste fall få oss til å sette ekstra pris på de som enda er der. Familie og venner alle umistelige, alle så verdifulle, det er bare en slik dag…….

Heldige vi…..

Vi har endelig fått et helt nydelig høstvær her i Trondheim. Det må utnyttes til det fulle med turer ut for å lade opp med den nydelige friske høstluften. Fargene er fantastiske, gule, røde, orange og det jeg ikke kan beskrive med ord.Sannelig er vi privilegerte som kan ha alle disse årstidene, selv om han nok kunne ha kortet av vinteren for min del.

I går syklet vi ned til Nidarosdomen og satt ute der med en kopp kaffe. Det med å være der, se på det vidunderet som ble laget for så lenge siden, så vakkert, så genialt, men uten de hjelpemidler de har i dag. Likevel kan man ikke selv med moderne utstyr bygge noe i- nærheten så fint.

Når jeg sitter der i historiske omgivelser kan jeg føle de som har vært der før, de som slet og led og de som kom gjennom porten svøpt som konger og dronninger. Klasseskillene så store, noen med alt for mye og noen med alt for lite. Jeg tenker at den busstreiken som foregår nå er med på å rette opp slike klasseskiller. Forskjellen mellom rike og fattige øker for hvert år her i ladet og selv om vi nok alle har til salt på maten så er det urovekkende.

I dag blir det ny sykkeltur til midtbyen, har et par ærender og så sykler vi bare samme veien hjem igjen.

Åsta er fire år.

I dag er min kjære følgesvenn Åsta blitt fire år. Søte Åsta, snill, morsom, aktiv, masete, herlig, en stor personlighet og uunnværlig. Noen undres på om man ikke synes det er tungt med hund som må  luftes i all slags vær. Svaret mitt er alltid at det er en av de tingene som gjør det fint å ha hund, man må ut og det er vel en fin ting. I dag blir det vel litt godmat og en ny leke.

 

I dag er det planlagt en sydate med Kari og Ella. Etter sigende er det julekurv som står på agendaen. Forkjølelsen jeg har slitt med har ikke helt sluppet taket så jeg vurderer å stå over for ikke å smitte de andre to.

Nesten frisk igjen…..

Dit regner litt ute, men jeg tenker likevel at vi befinner oss  på solsiden. Føler meg så takknemlig for alle fine ting i livet. Når man hører om hvordan folk har det andre plasser i verden så kan man bare være glad for egen del og trist for mange andre.

Jeg har hatt en skikkelig herdbar forkjølelse og har hostet på meg både muskelstrekk og en merkelig tilstand i tungen, men nå er jeg mye bedre og kan tenke på andre ting.

Jeg fikk en stor pose epler av en venninne og har bakt masse eplekake, kjøpte aluminiumsbeger og fikk på den måten passe porsjoner til fryseren.

 

Så har jeg fått sydde en del og min vane tro flere av alt bare i andre farger.

 

 

På tirsdag ble jeg pensjonist og selv om mange skyr meg, eller min forkjølelse nå i koronatiden, så har jeg fått feiret opp til flere ganger. 67 år…en merkelig tanke, litt rart, men det er vel slik at lever man lenge nok så kommer man dit.

 

 

En merkedag….

Dagen i dag er en dag for refleksjon og ettertanke. 67 år og skikkelig alderspensjonist, en merkelig tanke og  i mitt hode, et merkelig ord for å beskrive meg.

En av mange i gresshoppesvermen som man for å være høflig kaller eldrebølgen. Et skikkelig problem for politikere som skal finne en måte å forsørge oss alle på. Jeg har vært løsningen, men nå har jeg blitt problemet. Så sies det at alternativet er verre og det er jo sant. Livet har mye å by på enda og akkurat i dette øyeblikket en hund som maser på godbiter, en god mann som leser aviser på nettet og fin musikk på radioen, samt en tilbakemelding på korona test som ser slik ut.

 

Jeg har hatt tidenes forkjølelse, hostet på meg muskelstrekk i ryggen og strekk i tunga, men begynte å dra meg til i går og i dag takk….. ikke så verst. Folk skyr meg litt da, en slik forkjølelse er ikke ettertraktet og spesielt ikke i disse tider, mens man venter på korona testen. Så for første gang som skikkelig pensjonist kan jeg nyte resten av dagen tross strekk i tunga og en noe mere en middels vond rygg.

 

Koronatest…..

I går gjorde jeg noe jeg hadde håpet ikke skulle bli nødvendig. Jeg tok en  koronatest på koronastasjonen her i Trondheim.  Ikke kan jeg forstår hvor jeg skulle blitt smittet, vi har lave smittetall og jeg har vært forsiktig, men luftveissymptomene er der til gangs, vond hals, vondt hode, hoste og tungpust så da skal man bare.

Nå må jeg vente et par dager på resultatet og i mellomtiden må jeg holde meg for meg selv. Jeg er vel ikke veldig redd, men rarere ting har skjedd og jeg må si at det er lenge siden jeg har vært så syk. I går satt jeg i en stol, hostet, hostet og satt videre, i natt har jeg vel sovet lite, hosten holdt meg våken, men er det bare en forkjølelse så skal det vel snart bli bedre.

Før alt dette fikk jeg sydd en del, og min vane tro så blir det mange av alt. Når jeg bare orker så har jeg en plan eller to. Litt i symodus for tiden, men akkurat nå sitter jeg her etter en mer eller mindre søvnløs natt og orker ingen ting.

 

Dagene som kom og gikk….

Det regner og regner så den planlagte sykkelturen i dag for bare vente. Nå må jeg fri til gubben om han kan kjøre meg en plass for å kjøpe mere sytråd. Selv får jeg ikke kjøre nå på grunn av medisin med faretrekant. og buss skal vi jo forsøke å unngå. Sykkelen er jo egentlig et bedre valg, men ikke når det plasker ned ute. Det var slik i går også så da fikk jeg sydd en god del og snart er en ny løper ferdig. Min vane tro blir det flere av alt og dette er den tredje med det samme mønsteret, bare i forskjellige farger. Så er aldri strikketøyet langt unna og uglesokker er på gang. Jeg har også fått tak i mønster på tovede hjertevotter.

I går hadde jeg hyggelig besøk av venninne Anne. For første gang på lenge ble det tent levende lys. En god prat, en hund som ville ha Annes oppmerksomhet, varme hveteboller og levende lys …….det kan ikke bli feil.

Det er noe med denne overskriften, man må ha innhold i alle dagene for de kommer og blir borte, gjør man ikke noe som føles bra, blir det nesten som å betale uten å få det du betaler for. En dag, to, tre…de kommer ikke tilbake, de er alle deler av det du har å bruke.

 

Etter et par hyggelige dager med besøk av bror og svigerinne er vi alene med oss selv og hunden Åsta. Men i dag kommer min sønn og mitt eldste barnebarn på besøk. Må vel svinge meg rundt etterpå og bake noe godt til de kommer.

Det regner i dag også, men jeg tenkte å ta regnjakken på og gå en runde med hunden etter hvert. Så blir det nok et par timer på hobbyrommet før guttene mine kommer.

På nyhetene handler det om Morialeiren og brannen der. Trist hvordan foreldrenes dårlige valg lager et slikt liv for ungene. En barndom i en leir uten muligheter for alle de tingene andre barn tar for gitt.

Alle har vel fått med seg den merkelige saken som går for retten nå. Rettssaken mot Bertheussen, en liten tragedie der også som kanskje ikke burde være TV underholdning for Hvermansen.

Så har det blitt litt sying igjen. En løper og enda en kurv. Blir nesten litt manisk med de kurvene nå.

Ikke så verst du…..

Dagene går og tiden består, eller det er kanskje noe selvmotsigende her. Det har blitt høst i Trøndelag, det er litt kjøligere luft og bladene begynner så smått og få andre farger. Vi er heldige som kan leve med slike endringer i naturen hele tiden, men for min del kunne nok vinteren ha vært litt kortere.

I går kom min bror Dag og svigerinne Wenche for å være et par dager. De er i ferd med å bygge hus og har litt å styre med i den anledning. De drar avgårde i mer og annet og jeg skal til tannlegen på kontroll. Jeg vet jeg har mistet en plombe så det blir nok ikke bare med kontrollen.

Nå har jeg satt et brett med gode scones i ovnen til frokost for tre og så koker jeg egg til meg selv.