Man kan jo lære noe nytt…

Jeg har alltid likt å prøve nye ting av alt det fine som lages med hendene. Denne gangen boller laget av filler eller i dette tilfelle laget av gamle dynetrekk. En ny dille og min vane tro holder det ikke med en eller to så flere er i produksjon.

Jeg blogger ikke mye om dagen av forskjellige årsaker, men kommer nok sterkere tilbake.

 

 

På hytta….

Det nærmer seg slutten av mai måned og vi er på hytta igjen. Vi har ikke hatt mange soldager denne våren og dagen i dag er ingen unntak, men det loves i alle fall et par fine dager til helgen. På vei utover så vil både trane og hjort. Hjorten er for så vidt dagligdags her ute, men tranen ser vi bare av og til. En fantastisk fugl og et velkomment syn denne gangen også.

Vi tok båten ut en tur i går ettermiddag og frøs resten av kvelden. Jeg frøs litt i båten, men så må man jo bare prøve en gang til og før man vet ordet av det er det blitt noen ganger for mye.  Men gubben hadde fått både lyr og sei og jeg bare en liten sei (som fikk leve et år eller to til), så det er jo en grei motivasjon til å prøve litt til.

I dag skal vi ut og handle litt og så skal vi hente jordbærplanter hos Anne-Lise og Kalle. Vi har en halv plantekasse, men vil gjerne ha litt til. Så er det litt spenning knyttet til hva det er som gror opp i kassene. Merkepinnene jeg møysommelig skrev ned navnene på med penn er regnet bort så ingen husker helt sikkert. Det står stokkrose på en, men der ser jeg ingen tegn på liv så vi lever i spenning.

 

Hmmmmmm…..

Hva er egentlig den moralske forskjellen mellom sæd og eggdonasjon. Om det er greit å donere sæd så må det vel også være greit med egg. Det å hjelpe mennesker som ønsker seg barn når det er mulig må vel være en fin ting uansett hvordan man ser på det.

Likedan om man er par eller enslige så må det vel være ønske om barn og omsorgsevne som teller. Så til tidlig ultralyd, der er jeg ikke enig med meg selv en gang. Det å velge bort er både uforståelig og veldig forståelig. Kanskje skal vi ikke bestrebe det “perfekte” hele tiden, vi bør ha hjerte og rom for annenlesheten. Kanskje skal vi se på verdien av et liv på en litt annen måte.

Vi har endelig blitt kvitt vinteren her i Trøndelag, men det er overskyet og litt kaldt. Sykkelen har vært mye i bruk og med stenging av treningsenteret så gjør det godt med litt mosjon.

 

 

En ny dag….

Vi fikk endelig tre fine vårdager…. før det skyet over igjen. De tre dagene var derimot helt fantastiske, så bra som de kan bli og det ble ikke verre av at vi kunne bruke dem ute på hytta. I går kjørte vi hjem igjen. To av barnebarna skulle feire 10-årsdag (med respekt for  smittevernsreglene) og da må man jo være der. Tenk at de to yngste er blitt ti år nå, deres bror blir 13 og søskenbarnet er fylt 14. Merkelig hvor fort den tiden har gått. Vi er heldige som har blitt velsignet med fire flotte barnebarn, friske, sunne og ikke minst omtenksomme og snille.

I dag har jeg tannlegetime og tenkte sykle de 7 km inn til midtbyen. Så er det tur med Linda i ettermiddag. Vi har fått et tilskudd til turgjenger og er nå stort sett tre som går sammen.

Min vane tro har jeg vært alt for tidlig ute med å kjøpe sommerblomster til. verandaen. Et par uker med snø og kulde gjorde ikke dem noen tjeneste. Min faste turvenninde Linda kaller meg lille lerken etter sagen som går noe slikt  ” å lille lerken hu har det so, at ser ho ein tuetopp fri for snjo så sett ho igang med sin fineste sang så tror ho på vår med ein einaste gang”

Litt slik er det nok og det første til at ventilasjonsmaskinrommet ble fylt opp med blomster. Nå er de kommet ut igjen, men de er nok litt preget av oppholdet i det mørke maskinrommet.

Vi har hatt besøk av min søsters hund et par dager. Han er halvbror til vår hund Åsta og selv om hun ser litt mellomfornøyd ut på bildet så liker hun å ha lillebror å herje med. Her koser de seg på benken sin på hytta. I går kveld ble han hentet og freden har senket seg igjen.

En ny dag er på gang, en ny dag klar på startstreken. En fin dag håper jeg…..

Nå er det en tid siden jeg har blogget, det har vært litt mye som har tæret på, men jeg lever og jeg har det bra. Nå er det endelig blitt litt finvær og gubben og jeg koser oss på hytta. Vår er det ikke lengre, en dag snør det og neste dag er det sommer. I løpet av i går  begynte det å spire i bedene og i kassene der hvor vi plantet grønnsaker for noen uker siden.

Vi har tatt oss tid til et par fisketurer, men endte opp med en liten torsk etter alle anstrengelser. Dessverre fungerer ikke høyrehanda slik den skal, den er vond og stiv og jeg har problemer med å bruke fiskestangen. Likevel vet jeg ikke om jeg orker noe mere styr med den, mest sannsynlig vil den ikke bli helt bra.

Nå har jeg hatt litt dilla på symaskinen og nå er det solhatter som gjelder. Min vante tro blir det flere av alt. En til meg selv, en til gubben og en til barnebarnet Silje. Så har jeg lovet å sy en til min sønn og det gleder jeg meg til.

Selv om det stort sett handler om alle forsakelser man sliter med på grunn av korona så er det mye å følge med på i media. En viss president i USA forundrer meg. Det at en slik man kan bli president er ganske skremmende, det at han har mange følgere er etter tre år er enda verre. Hvem vet hva en slik man kan finne på og selv om jeg drar på smilen en gang i blant av noen av hans tvilsomme og underlige uttalelser er det vel egentlig ikke morsomt.

Gubben passerer meg en gang i blandt. Så snart han kommer hit er han superhandymann og har så mye han skal ordne. Denne gangen er det flere vannuttak, et til utekjøkkenet, et til dusjen og et til vaskemaskinen som må stå ute mangle på en bedre løsning.

Hobbyrommet er blitt uunnværlig og det er blitt en av mine favorittsteder. Her kan jeg sitte lenge.

 

Måtte bare sy en til.

Denne løperen måtte jeg bare sy en gang til. Litt forandret i forhold til den første. Forandret både iu farger og design, helt enkel og med et rolig utrykk denne gangen.  Nå holder jeg på med en av restestoff igjen. Fint å ha en hobby i disse virusdager hvor det ikke skjer så mye annet.

 

 

Vårsyssler.

En av de tingene som er nødvendig på våren er å få stelt gravstedene. I går kjørte vi til Støren hvor min søster Tone ligger begravd. Jeg kjenner alltid på et stort svart hull av sorg når jeg tenker på henne, men sakte og sikkert viker noe av den sorgen og blir til gode varme minner. Jeg vil nok alltid savne henne, men tiden er nok inne for å kunne være glad for alt det fine vi hadde sammen og huske henne med glede og takknemlighet. Så ligger også min farmor og farfar på den samme kirkegården og da fikk vi fikset der også. På vei hjem kjørte vi innom Havstein hvor mine andre besteforeldre ligger sammen med min onkel. Nå må vi bare ta en runde på Lademoen hvor mine foreldre ligger for å få ryddet litt der og satt ned litt vårblomster så skulle alt være i orden inntil det er varmt nok til sommerblomstene.

Nå er det ikke mye som minner om en fin vår her, det er kaldt og det regner mye selv om vi sier og skriver 4 mai. $. mai er forøvrig en viktig dag for meg. Det er fødselsdagen til min sønn Pål. Vi treffes nok ikke i dag, men jeg tenker på han med glede og stolthet. Fine gode sønnen min.

Så har jeg brukket en tann og må til tannlegen, men Koronaen setter litt kjelker i veien der også. Det tok 10 dager før de hadde en time til meg. Jeg er nok ikke den eneste med vonde tenner om dagen etter at tannlegene har vært stengt ned. Ikke ofte jeg gleder meg til et tann legebesøk, men slik er det nå.

 

Litt selskap….

Det regner til en forandring. Alt har liksom vært så grått denne våren, et par dager med litt bra vær og så masse snø og masse regn. Men vi har snart fått plantet ned det som skal både her på verandaen og alt på hytta. Mye frø der så det må bli mye varme før vi ser de spirene.

Jeg er litt urolig om dagen, rastløs med et behov for å ut å røre på meg. Heldigvis har vi yndlingen på fire små terrier føtter til selskap på de mange turene i nærmiljøet. Dagen i dag startet før syv så vi har til tross for søndagens små timer fått dagens første økt ute.  Planen i dag var å dra på sykkeltur, men så regner det så jeg vet ikke helt.

I går var vi en tur til Leirfossen her i Trondheim. Hadde med oss kaffe og litt kake og satt (med en meters avstand) og koste oss sammen med Anne, Ella og Tron. Skikkelig koselig for Ella og Tron har jeg bare snakket med på telefon eller over verandaen. Anne og jeg har nok vært litt tettere fordi hun var operert like før Koronaen og da måtte jeg dit hver dag for å se til henne.

Vi er nok mere avhengige av menneskelig kontakt enn det vi har forstått. Så det lille som er om dagen gjør godt.

 

Jeg tenker….

Ting er så rare for tiden, det er slitsomt med alle forsiktighetsreglene, det er slitsomt å ikke kunne omgås slik man vil og trenger. Det er slitsomt å ikke vite når og om ting blir normale igjen.

Jeg lurer på om vi kan bruke denne erfaringen til å leve på en litt mere bærekraftig måte. Kan vi avstå fra noen flyturer, vedta strengere regler om miljøkrav og minske det forbruket som skader oss selv og som vi alle er ansvarlig for.

Så håper jeg vi har lært at vi må gjøre oss mindre sårbare i forhold til å importere mat og andre nødvendigheter. Kan vi øke matproduksjonen, produsere medisiner og de tingene som nå er avdekket av nødvendigheter slik som smittevernutstyr  og bygge opp en beredskap for fremtiden.

Vil vi og kan vi eller er vi så fanget av alle bekvemmelighetene at vi er uten stand til å senke standarden.

 

Takk ikke så verst….

Vi har ikke vært helt heldige med været mens vi har vært her ute på hytte ved  trøndelagskysten, Regn, regn og mere regn har vært fasiten. Men vi har hatt en del og gjøre slik det alltid er når vii åpner hytta etter en lang vinter.  Så har vår datter med familie kommet for å være til i dag før de drar hjem til jobb og skole. Både datter og svigersønn har hatt hjemmekontor så vi føler oss rimelig trygge rundt dem.

Nå har vi litt utarbeide og litt finvær så er vi klar for en ny sesong. Det er noe med roen her ute som setter skuldrene på plass, selv når det regner slik det gjør nå.

Dagen før vi dro hit skulle jeg sykle en tur, underveis hørte jeg plutselig et smell, det var lyden av en mobil som takket for seg. Ut av lomma og rett i bakken. Nå ser den ut som om den er angrepet av en edderkopp. Så mistet jeg en stor del av en tann og den lykken jeg følte over noen få tusen i skattepenger rant ut i sanden. Trenger ikke tenke mere på dem nei, de har fått ben å gå på.