Kan man være glad….

Etter en uke med det beste vårværet noen kunne ønske seg kom regnet. Men det ville vært litt vel utakknemlig å klage over det nå etter en kjempheuke…..så det gjør jeg ikke. Hege, Bjørnar og ungene drar hjem i dag, men i morgen kommer Pål og Håkon så helt venneløs blir vi ikke.

Ungene begynner å bli store, eldstemann skal på leirskole snart, neste måned blir tvillingene 9 år og vårt eldste barnebarn blir 13 denne måneden. De tre som er her nå renner rundt fulle av energi og tiltakslyst, vår lille firbente er midt oppe i dem og har et lite ball,  i den grad man kan det ute i lyngen.

Jeg kjenner veldig en takknemlighet, for det livet jeg har nå. Noen hakk i fasaden er det, men hvem gidder tenke på det når man har så mye annet å glede seg over.

Blir ikke bedre nå.

Vi koser oss i finværet. Blide friske barn, en hund som renner rundt sammen med dem og vi voksne som nyter den nye våren i fulle drag. Kan man ha det bedre.

I går ble båten sjøsatt og noen av oss dro ut etter middagsmat. Silje på åtte år fikk en torsk på over 10 kilo. Storebror måtte dra den opp, da den lykkelige fisker ble skrekkslagen over synet der nede i sjøen. Da beistet var vel i båten hylte hun som en stukken gris og hun og stakkar Åsta som var like redd prøvde å komme seg vekk fra styggheten. To timer etter var fisken middagsmat og det var enden på dens historie.

I dag skal vi besøke Gammellåven i Årvågsfjorden. Man kjører et stykke opp og der er verdens vakreste utsikt før man tar fatt på en bratt nedoverbakke og da er bare det verdt turen.

 

Tre blide barn og Åsta er alltid der sammen med dem.

Ble da påskeegg på kjerringa  i år også.

Top of the roof……

En ny dag

Etter noen dager i freden og roen har befolkningstallet her på hytta økt med fem. I skrivende stund er bare de to yngste og de to eldste oppe. Tre er  i gang med å lage vaffelrøre og jeg sitter å nyter en rolig stund foran PCen. Vi hadde en ny solskinnsdag i går og store deler av dagen ble tilbragt ute på plattingen.

Hjorten beiter rett her borte på jordet. Det er mye rådyr og hjort her og vi kan nok se noen hver gang vi går tur.

For noen dager siden kom jeg over følgende herlige ord:

 

Troen og Håpet.

Pessimister er dog de reiste tåper,

de tror på det motsatt av det de håper.

 

Nei, de optimister som livet beror på, 

er dem som tør håpe på noe, de tror på. 

 

Ikke helt borte i natten.

 

 

Første hvitveisen.

Vi  kunne  ikke hatt en bedre påskeuke enn den vi har nå, ikke om i skulle sitte i mørke iskalde  januar og tegne drømmepåsken. Hittil har den vært slik man bare kan drømme om. I går hadde vi hyggelig besøk av Ole, Grete og Sindre. Heldigvis hadde jeg bakt marsipankake så vi hadde noe å sette på kaffebordet. I dag kommer Hege, Børnar, Andreas, Silje og Kristian. Gleder meg.

Det er noe veldig spesielt med årets første…. av alle sorter blomster, men kanskje spesielt hvitveisen. Åsta og jeg lette lenge i går før v i fant disse. Men stor lykke med vitende om at alt starter på nytt og yndlingsårstiden er på gang.

Beitende hjort på jordet rett her borte.

Ble noen timer her i går. Kryssord, strikketøy, radio og mobilen.

Lover godt for dagen i dag også.

 

GOD PÅSKE ALLE SAMMEN.

Myk genser.

Denne myke genseren skal være bli fødselsdagsgave i løpet av neste måned. Veldig morsomt å strikke ettersom det er tredobbelt tynt garn og tykke pinner.

Vi nyter fortsatt det fine vårværet og er mye ute. I går stekte vi grillkjøtt på bålpannen og så drakk vi kaffe fra kjel. Noen år siden sist det nå, men koselig å sitte foran bålpannen med nykokt kaffe i kruset.

Før middagen var vi på besøk hos min svigerinne på Storoddan.Lenge siden vikar der nå så skikkelig koselig å være der sammen med henne. Hun har hus helt nede ved sjøen å kan sitte i sin egen stue å se utover fjorden. Ikke rart at hun trives der.

Nå på morgenen er det for kaldt å være ute. Men vi gleder oss til solen har vunnet å varme opp slik at vi kan sitte ute. I morgen kommer Hege, Bjørnar, Andreas, Silje og Kristian. Gleder meg.

Bare bra….

Jeg våknet til en ny nydelig dag her på hytta ved Trøndelagskysten. Det gjør godt nå på tampen av vinteren og endelig får noen slike dager. Det ble en skikkelig sosedag ute på plattingen i går. Vel utstyr med ukeblad, kaffe og håndarbeid  og med varme pledd under baken passerte noen timer rimelig fort. Den eneste fysiske utfoldelsen var en ettermiddagstur med Åsta.

I dag skal i besøke svigerinne Dorthea som bor noen mil herifra. Lenge siden sist vi var der nå så det blir koselig. Litt senere i vår skal vi i konfirmasjons selskap til hennes datterdatter på Vestnes. Noe å glede seg til.

Akkurat nå skinner solen, sjøen er rolig, fra radioen lyder fine toner, gubben ligger å venter på varmtvann og jeg sitter her og har det bare bra.

For mye og for lite….

Jeg så ta av vinduet tidlig i morges, solen skinner slik den bare kan gjøre en fin tidlig vårdag, da den er på det mest etterlengtede. Sjøen er blikkstille, fuglene kvitrer og kjerringa trives.

Vel oppe er tilværelsen litt mindre attraktiv, vannet har speiket og gjør morgenstellet vanskelig. Etter en bra stund får vi tynet ut nok dråper til tannpussen og etterhvert en kopp kaffe slik at dagen på sett og vis kan starte.

Vannmangelen i dag kunne vi heller hatt litt mere av i går. En vannlekkasje i vasken ga oss arbeid noen timer før alt var på stell igjen. Det hadde nok skjedd samme dagen, for jeg hørte suset av vannet som sprutet ut med en gang.  Så ut i fra den mengden som kunne ha kommet var vi nok heldige likevel. For mye og for lite, vann er et must.

Nå sparer jeg på kaffen, Nitimen er i gang, hunden har lagt seg til, gubben løser kryssord og jeg har det ganske bra.

 

Blir nok bra…..

Så er vi klar til ny hyttetur. Påsken står for turen, været skal etter sigende bli fint og vi forventer noen fine dager sammen med barn og barnebarn. Nå blir det et par tre dager for oss selv først, men det er jo alltid noe å ta seg til når man er de lykkelige eiere av en gammel sliten hytte.

Ellers skjer det ting utenfor den nærmeste krets. Det jukses med reiseregninger på Stortinget, den ene negativiteten etter den andre blant og av våre fremste personer. Det er de som skal sette eksempler for oss andre, men noen av dem skal vi kanskje ikke ta etter. Nå er det vel mange der vi heller kunne lære av, men de hører vi jo ikke så om i skandalepressen.

Nå skal jeg rette fokuset mot alt som er fint. Solen skinner, jeg er sånn nogen lunde i god form, gubben er god og snill, hunden litt umulig, vi er på vei mot noen fine dager, påskemoduset er skrudd på og Lerken er klar for avgang.

En dag i livet….

Det ble en travel, men koselig dag i går. Først en veldig nødvendig treningsøkt. Så bytur med vårt nesteldste barnebarn. Det er noe med alle aldre og denne 11 åringen er bare en sjarmis. Verdens søteste smilehull under en uregjerlig lugg. Jeg følte meg så privilegert som kan få være mormor til denne flotte gutten.

Vel hjemme var det tur med Linda, to ganger i uka i over femten år…blir noen mil det. Linda har fått seg treningstur og får noia om det mangler en grønn strek for markering av at dagens mål er nådd. Kjenner meg veldig igjen fra da min var ny, men litt morsomt å høre på henne nå.

Så var det “Lytt og strikk” på biblioteket…koselig. I går fikk vi høre fra flere forfattere jeg aldri har hørt om. Noen jeg kan tenke meg å lese og andre ikke.

Til slutt landet jeg i godstolen med strikketøyet og en episode av “long lost Family”..på You Tube. Tårene triller over både det triste og det fantastiske når de finner igjen familie. Jeg er lettrørt og her er det mye å bli rørt over.